• Anders Orning og Vetle Basma

Emil Sundal: – Dugnadsånden er helt unik i BSK!

Skrevet av stian

Hele 1600 frivillige bidrar under årets Norway Cup. Blant disse er spillerne til Bækkelaget Håndball Elite.

– Dugnadsånden er helt unik i BSK! Tror ikke det er mange elitelag i Norge som legger ned så mange timer i løpet av en uke som det vi gjør i BSK.

Det sier en av Bækkelagets mest rutinerte, Emil Sundal. Han er frokostsjåfør under Norway Cup og kjører ut frokost til fem skoler.

Sundal som er lærer på dagtid, gleder seg over det ungdommelige pågangsmotet under Norway Cup.

– Jepp, det er veldig hyggelig å se. Også er det mange unge som legger ned mange dugnadstimer inne i hallen i løpet av uka, sier han.

Emil Sundal er frokostsjåfør under Norway Cup.

Etter flere år med dugnad for Bækkelaget Håndball Elite, trekker Sundal spesielt fram en episode han husker godt.

– Var likevel en gang mens jeg var sjåfør på salg at noen fikk tak i nøklene til bilen jeg brukte til å frakte varer rundt på sletta. Når jeg kom tilbake hadde de fylt bilen med sjokopops, smørt håndtakene og vindusviskerne med leverpostei og pakket inn bilen med gladpack. Fant aldri ut hvem det var, men tror det var Torjus Bjørnstad.

Torjus Bjørnstad hevder han knapt har gjort ugang i Norway Cup.

– Men akkurat denne stod jeg bak, sier Bjørnstad i en oppsiktsvekkende avsløring.

Sundal forteller at han også har vært på andre siden av bordet, den som kjører «practical jokes».

– Ellers så sendte jeg Emil Nedregård avgårde i fjor til en skole med bilen fullastet med egg i lake. De som hadde ansvaret for skolen ble ikke så fornøyde fordi de ville absolutt ikke ha dette.

 

For godt til å være sant
Emil Nedregård er ansvarlig for i alt sju skoler og bistår ved behov. Med eller uten egg i lake. Han forteller at ting har begynt å roe seg etter en intensiv startfase.

– Det har vært hektisk, det er alltid mye å gjøre for meg når lagene skal sjekke inn, men etter det blir det roligere.

– Har du selv noen gode minner fra Norway Cup som spiller?

–  Spilte selv NC da jeg var 14, vi vant finalen, jeg scoret tre mål og selverklært BB. La opp etter den turneringen for å satse på håndball. To av målene kom etter soloraid, sier Nedregård ydmykt.

Emil Nedregård hjelper til på ulike skoler under Norway Cup.

– Hvorfor satset du videre på håndball istedenfor fotball?

– Jeg hadde vunnet finalen, men håndball var jeg også god i, har liksom runna fotball, nå er det håndball sin tur, sier han og ler.

Det er åpenbart at Nedregård har kjørt en skrøne, før han legger seg flat og innrømmer at det er langt mellom sikre straffer på håndballbanen og en karriere på fotballbanen.

Selv om han er rimelig sikker på at han hadde bidratt til en eventuell tittel hvis han hadde fått sjansen under Norway Cup.

– Jeg hadde bidratt med masse mål ihvertfall, sier den sindige vingspilleren fra Nordstrand.

Doruller og damer
En som har spilt en rekke ganger selv er vadsøværingen Vetle Basma, og han husker spesielt et møte mot et svært rutinert lag.

– Eneste minnet jeg har igjen er 0-11 tapet mot et lag da jeg var 14 år, hvor halvparten av gutta som vi spilte mot kunne vært faren min.

Han mener han likså godt kunne blitt fotballproff som håndballspiller i Grundigligaen.

– Kun tilfeldigheter. Hadde jeg ikke satt straffen mot Ham-Kam i 2011 i kryss-stanga, hadde vi gått til finalen.

Sammen med nyervervelsen Anders Orning, er han ansvarlig for doruller under turneringen. Et ansvar som har gitt duoen kallenavnet «drittungene».

– Bortsett fra å sjekke opp damer på sjekkesletta, sørger jeg for at det er doruller på alle dassene. Er ikke så ille som det høres ut som, sier Basma.

Før han melder at også i den bransjen kan det være travle tider.

– Det var en fin start, men det ble litt hektisk med dorullene siden det var chili con carne til lunsj, men ellers alt bra.

Anders Orning som kom fra Lillestrøm før denne sesongen deltar i sin første dugnad under Norway Cup. Han trives, men håper på minst mulig regn.

– Starten har vært ganske grei den, god stemning har det vært, greit vær helt til siste turen hvor det begynte å hølje ned. Det var ikke mye morro da!

Men han sier at det er greit å være to om jobben.

– Det beste med å jobbe dugnad er vel at det er en sosial greie, hvertfall den dugnaden jeg har ettersom jeg ikke er alene, sier han.

I dag starter fellestreningen opp igjen til Bækkelaget Håndball Elite før den nye sesongen. Det ser Orning fram til.

– Egen oppkjøring så langt, føler den har vært helt ok, vært litt på sidelinja før sommeren på grunn av skade, men har trent godt og hardt med det jeg har hatt mulighet til å trene. Har nå begynt å løpe og kjenner meg klar til å være med mer og mer så det er gøy, gleder meg mye til denne perioden her nå med oppkjøring.

Oslos triveligste dørvakt
Kristian Rammel skal dette året igjen stoppe det som kommer av angrep, men først må den storvokste strekspilleren ta på seg den mentalt krevende jobben som dørvakt.

– Nå har jeg bare jobbet her to skift hittil, og har tre igjen. Det første skiftet var opprigg av hallen ved at vi satte opp bord og benker, noe nesten hele laget var med på. Skift nummer to hadde jeg i dag, hvor jeg har vært dørvakt ved utgangen av Ekeberghallen. Det er en veldig rolig jobb som jeg satser på å ha resten av uka også. Oppgaven min er enkelt og greit å passe på at folk ikke går inn ved utgangen, ettersom de må stelle seg i kø ved inngangen som alle andre.

Kristian Rammel har stålkontroll som dørvakt. Her sammen med Åse Frydenlund-Holm.

Han forteller at selv om jobben er rolig, så er det mange som prøver å snike seg inn feil vei, før han oppsummerer første dag som dørvakt på følgende måte:

– Et fall, en baklengs rulle, tre kopper kaffe, bekreftelse på at videregående-spansken sitter fortsatt, og omtrent 20 spørsmål om hvor høy jeg er.

Rammel som er 2,07 høy bør ha gode forutsetninger for å kjenne på skyene og spå været, og forteller om god stemning så langt.

– I dag var det full sol til å begynne med, før det etter hvert ble et skikkelig ”Norway Cup-vær” med regn og torden. Stemningen har som alltid vært god, og jeg møter kjentfolk stadig vekk som jeg får pratet med, ofte en del folk som jeg ikke har sett på en stund. Så det er veldig hyggelig. Nå er vel ikke min jobb den mest stressende, så det har gått veldig greit, men selv om det er mye å gjøre har folk stort sett kontroll, og folk jobber med et smil om munnen.

Tross sin unge alder, tar Rammel noen steg langs minne-motorveien når han skal forklare hvorfor han er så glad i Norway Cup.

– Først og fremst er det veldig sosialt. Som jeg nevnte over, så møter jeg kjentfolk hele tiden, både i håndballmiljøet og nærmiljøet ellers. I tillegg er det fint å se såpass mye idrettsglede blant barn og unge, og det minner meg mye om da jeg spilte cuper selv som barn, da håndball selvfølgelig. Det minner meg en del Partille Cup, som jeg deltok i flere ganger med Nordstrand, fordi arrangementet er relativt likt og cupene er ganske like i størrelse og antall deltakere. I tillegg er ubegrenset tilgang på kaffe et stort pluss.

Men på spørsmål hvorfor han ble håndballspiller istedet for fotballspiller smeller det kontant.

– Det tror jeg hvem som helst som har sett meg spille fotball kan svare på. Jeg har ikke fått tilnavnet ”Mertesacker” uten grunn!